[dss-hidden
Utvalget har hatt møter med aktører i næringslivet, organisasjoner og akademia, og vil benytte anledningen til å takke alle som har bidratt inn i arbeidet.

Utvalget foreslår en lov om åpenhet om virksomheters forhold til grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid i egen virksomhet og leverandørkjeder.

Les utredningen i sin helhet og se lovforslaget her.

Formålet med loven er dobbelt: For det første skal den gi forbrukere, fagforeninger, organisasjoner og andre rett til informasjon om virksomheters påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og arbeidsforhold. Dette skal gi dem mulighet til å treffe informerte valg og til å stille spørsmål om ansvarlighet i næringslivet. For det andre er formålet å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid i virksomheter og leverandørkjeder. Krav til kunnskap, informasjon og aktsomhetsvurderinger skal bidra til å nå dette målet.

Lovutkastet bygger på internasjonal konsensus om kravene til ansvarlig næringsliv og norske tradisjoner for åpenhet og innsyn. Det tar utgangspunkt i at regjeringen i dag forventer at alle norske selskaper opptrer ansvarlig og kjenner til og etterlever FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Lovforslaget vil også være et bidrag til Norges og norske virksomheters arbeid for å nå FNs bærekraftsmål – særlig mål nr. 8 (anstendig arbeid og økonomisk vekst) og nr. 12 (ansvarlig forbruk og produksjon).

For alle virksomheter er det foreslått en plikt til å svare på konkrete forespørsler om informasjon. Alle virksomheter blir pålagt en kunnskapsplikt om vesentlig risiko for negativ påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid. Dette skal bidra til å øke bevisstheten om menneskerettigheter og gjøre virksomheten i stand til å svare på informasjonskrav. Plikten gjelder i alle tilfeller der risiko for negativ påvirkning er høyest, som risiko for tvangsarbeid og annet slaverilignende arbeid, barnearbeid, diskriminering, manglende respekt for faglige rettigheter, og risiko for helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

I henhold til lovutkastet kreves det at større virksomheter skal gjennomføre aktsomhetsvurderinger for å kartlegge, forhindre og begrense negativ påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid, og gjøre rede for hvordan dette håndteres. Dette kommer i tillegg til plikten til å svare på konkrete forespørsler.

For virksomheter som selger varer til forbrukere, er det i tillegg foreslått en plikt til å offentliggjøre varens produksjonssted. Lovforslaget legger opp til at det kan fastsettes unntak fra denne plikten i forskrift, da den ikke vil passe like godt for alle sektorer og virksomhetstyper.

Lovforslaget må ses i sammenheng med nye reguleringer i EU og en rekke land, som også er en erkjennelse av behovet for en mer forpliktende innsats. En britisk lov om moderne slaveri ble vedtatt i 2015. Frankrike vedtok en lov om aktsomhetsvurderinger med hensyn til menneskerettigheter og miljø i 2017. En australsk lov om rapportering om moderne slaveri ble vedtatt i 2018, og Nederland vedtok en barnerettslig aktsomhetslov i 2019.

Lovforslaget springer også ut av en norsk tradisjon om innsynsrett, og erfaringene med miljøinformasjonsloven. Det er samstemt med krav i anskaffelsesloven til egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter i offentlige anskaffelser der det er risiko for brudd på slike. Forslaget systematiserer forventninger og krav som virksomheter møter fra det offentlige og andre aktører, og kan dermed bidra til forenkling for næringslivet.

Etikkinformasjonsutvalget og sekretariatet har nå avsluttet sitt arbeid. Eventuelle spørsmål i tilknytning til utvalgets arbeid og utredning kan rettes til Barne- og familiedepartementet.